Jeg har forelska meg både i gutter og jenter. Det er en legning, ingen fase

I dag er det den internasjonale bisynelighetsdagen, en dag ikke mange legger merke til. Dagen ble markert for første gang i 1999 av tre amerikanske “bifili-aktivister” og har i senere tid blitt mer og mer anerkjent. Det er viktig å anerkjenne alle typer seksualitet, enten det er Heetrofili, Homofili, Asexualitet, eller Bifili (samt alle jeg ikke har nevnt her). Bifili er ikke bare en “fase” “overgang” eller en “måte å komme seg ut av skapet på”. Det er en faktisk legning.

Russekortet jeg hadde i da jeg gikk ut av VGS, Prøvde meg på en dårlig vits om bifile, tror ingen, inkludert meg, skjønte den helt.
Russekortet jeg hadde i da jeg gikk ut av VGS, Prøvde meg på en dårlig vits om bifile, tror ingen, inkludert meg, skjønte den helt.

Misbrukt og misforstått legning

Jeg er selv bifil, og pleier vanligvis ikke å skrike det ut. Men vi skal kunne være stolte av hvem vi er, så jeg skriver dette for å hedre at jeg har lov til å være den jeg er. Jeg føler at mange har misbrukt den bifile legningen for å kunne “myke” opp turen ut av skapet. Det å fortelle bestemor at jeg er bifil er liksom lettere enn at jeg er homofil er logikken. Jeg som bifil, ser ikke dette helt. Jeg er åpen, spør noen meg så svarer jeg. Jeg kom ut av skapet i 2. klasse på VGS, noe som var irrrasjonelt sinnsykt vanskelig, jeg har ennå ikke sagt det direkte til noen av besteforeldrene mine. Dette er delvis fordi jeg har verdens beste kjæreste som jeg elsker og som tilfeldigvis er jente. Det er dermed ikke direkte nødvendig å ta den samtalen. Men også delvis fordi jeg ikke helt tørr. Selvfølgelig det er irrasjonelt, familien min har ingen homofobiske, eller skal jeg si bifobiske holdninger, men det er noe som skriker i hodet at det er skummelt. Det er nok også mulig at det er skummelt å si fordi bifili ofte blir assosiert med de som vil gjøre turen ut av skapet myk. Det er ofte assosiert med de som (da jeg gikk på ungdoms/videregående) var populære, alle de “kule” var bifile (dette var hovedsakelig fokusert på jentene). Det kan også være skummelt fordi jeg igjennom hele skolegangen på en norsk grunnskole (spesielt i ungdomsskolen) lærte i guttemiljøet at gutter er æsj. Gutter som synte gutter er kjekke, og blir tiltrukket av flotte rumper, vaskebrettmager, og flotte peniser (lets face it, det hadde vært mer politisk korrekt å skrive kjønnsorgan, men hvorfor skal man sensuerere det alle skjønner) . Jeg har etter endt ungdomskole (og iløpet av første året på VGS, som jeg avsluttet i 2012) igjen forstått at det er greit at jeg liker muskelmage og pupper, jentetiss og guttetiss, og jenters tankegang og flørting, og gutters tankegang og flørting.

450px-bi_flag-svg
Bipride flagget.

FoBi

Bifobi er ikke bare noe som eksisterer i det heterofile miljøet, det eksisterer også i homomiljøet. Dette er stort sett som følge av det jeg har nevnt over. Vi bifile og biseksuelle (Bifile – tiltrukket av begge kjønn) (biseksuelle – seksuelt tiltrukket av begge kjønn) er den gruppen i LHBT-miljøet som er minst synlige. ikke fordi vi vil skjule oss men fordi mennekser er verdensmestere til å sette personer i bås.

Når jeg går på gata med kjæresten min tenker gjennomsnittspersonen, han er hetero. det med god grunn. Mesteparten av befolkningen er det, og man skal ikke trenge å tenke noe annet. Men hvis personen går bort til meg å spør, og jeg svarer jeg er bifil. Vil jeg få svaret “men du har jo jentekjæreste hvordan fungerer det?” “er du sikker? hvordan kan du vite det når kjæresten din er jente” eller “har du gruppesex da, så du får dekket alle behov”.  Kommer det en homofil bort og spør etter legningen min, kan svaret lyde på en helt annen måte. “sikker? eller bare prøver du å få sympati?”. “så du er ikke ordentlig skeiv asså?” “Bifil?! Det går ikke an, enten eller”. Selvfølgelig, jeg overdriver. Stort sett er det aksept i den norske befolkningen i dag. Men seriøsiteten og aksepten av bifile, finner vi nesten oftere hos de heterofile enn de homofile.  i 2014 sa styremedlem i LLH (nå FRI) Brita Brekke til magasinet Blikk: “P3-dokumentaren satte tematikken på spissen, men for initiativtakerne til BiFesten, handler det verken om å være grådig eller feig.
– «Bare vent og se gutten min, snart er du blitt homo», er et klassisk utsagn mange bifile blir møtt med. Jeg mener vi alle må ta et ansvar for å sprenge rammene for hva bi er og blir forstått som. Trange rammer og forutinntatthet er blant tingene som gjør det vanskelig å stå fram som bi, og som gjør at mange bifile rapporterer at de har dårligere helse enn både lesbiske, homofile og heterofile.”

La oss feire at vi er bifile, at vi har venner som er bifile, at vi kan elske hvem vi vil. La oss feire at det finnes flere legninger enn bare homo og hetero. Men la oss også feire de homofile og de heterofile.

Vi bifile bør være stolte av vår legning på lik linje med alle andre. Alle som venner eller familie bør også holde på den stoltheten.

For å avslutte, flagget, som preger denne bloggposten, er det bifile pride flagget. Rosa står for tiltrekning av samme kjønn, blå for motsatt kjønn, og lilla for alle kjønn.

 

About the author: Oskar Gårdsrud Paulsrud